Shanghai – Kapitalisme på kinesisk

Shanghai er den største byen i Folkerepublikken Kina. Det bor over 24 millioner mennesker i Shanghai, om vi regner med alle forstedene. Hvis vi kun ser på selve bykjernen, er tallet i underkant av 10 millioner mennesker, eller nesten dobbelt så mange som i hele Norge.

Byen blir regnet for å være Fastlands-Kinas finansielle og handelsmessige sentrum og det er ikke uten grunn. Verdens nest største containerhavn, målt etter tonnasje, befinner seg her. Det gjør også den største kinesiske børsen, som også er den fjerde største børsen i verden, kun bak de to amerikanske børsene New York Stock Exchange og NASDAQ, samt den japanske børsen Japan Exchange Group.

Kinesisk kapitalisme

På starten av 1990-tallet var ikke Pudong, Shanghai sitt finansielle sentrum, noe mer enn en sump og litt landbruksområder. Det kan kanskje være vanskelig å tro for de som besøker byen i dag, for nå ruver skyskraperne himmelhøyt opp i været og det yrer av liv her. Det tok ikke mer enn et par tiår fra det var en sump til å være et av verdens fremste økonomiske sentra.

Hvordan i alle verdens dager kunne dette skje med et land folk forbinder med alt annet enn kapitalisme? Spør hvem som helst om de kan nevne en kinesisk leder og Mao er svaret. Kommunisten Mao som ikke var begeistret for eiendomsrett og som mente at landbruket måtte drives gjennom kollektivbruk.

Det tok ikke lang tid fra Mao døde i 1976 til økonomiske reformer kom i gang. Det magiske året var 1978. Da åpent Folkerepublikken Kina seg for omverdenen, men Shanghai var i første omgang ikke en av byene hvor det skjedde. Her kom nemlig ikke åpningen mot moderne økonomisk drift før i 1992, men etter det har det virkelig tatt av.

Shanghai – Byen for økonomiske oppturer

Før vi ser mer på dagens situasjon, må det nesten nevnes at Shanghai er en by som historisk sett har skodd seg bra når økonomien har gått bra.

Blant annet ble Shanghai-området på 1200-tallet det mest velstående området i Kina og drivkraften bak denne rikdommen var spesielt bomullsproduksjonen og tekstilindustrien. Den sistnevnte industrien forble en viktig industri for området helt fram til 1800-tallet.

Shanghai klarte seg også bra da utenrikshandelen i Kina virkelig skjøt fart på 1800-tallet. Den kanskje viktigste årsaken til dette var Nanjingtraktaten som mer eller mindre ble påtvunget Kina etter Den første opiumskrigen. Denne krigen endte i 1842 og tvang Kina til å åpne fem havner for utenrikshandel og for at utlendinger kunne etablere handelshus. En av disse havnene var selvsagt Shanghai.

Da kommunistene erobret Shanghai 27. mai 1949 flyttet de fleste utenlandske firmaene til Hongkong. Selv om det fant sted store utrenskninger av såkalte kontrarevolusjonære i Shanghai og til tross for omveltningene under kulturrevolusjonen, klarte Shanghai å opprettholde en temmelig høy økonomisk produktivitet gjennom denne turbulente tiden.

Moderne tider

Som sagt, var ikke Shanghai en del av  de økonomiske reformene som ble lansert i 1978. Det var ikke før i 1992 at de fikk lov til å starte økonomiske reformer. Siden da har det derimot gått slag i slag, ikke minst på grunn av den fordelaktige politikken som de sentrale myndighetene har ført overfor byen.

I Kina snakker man ofte om Shanghaiklikken. Dette er nasjonale ledere som har sin fortid i Shanghai og de har det vært mange av, noe byen har nytt godt av. Da Jiang Zemin var president i Kina, ble skattetrykket til Shanghai vesentlig lettet på, noe som selvsagt første til en sammenhengende økonomisk oppsving som har vart helt siden 1992. Om du ikke allerede har gjettet det, så kom selvsagt Jiang Zemin fra Shanghai, og han hadde vært ordfører der før han ble landets president.

Privat eiendomsrett er også noe som har blitt viktig i Folkerepublikken Kina, noe som selvsagt også har bidratt til den økonomiske oppturen i Shanghai. Når den private eiendomsretten er sikret, er det mindre risiko ved å gjøre investeringer. Mao hadde nok aldri sett det for seg, men i dag er Kina blitt et av de viktigste kapitalistiske landene i verden. Det er ikke mye kommunisme igjen å spore her.